hoho!

Fant min gamle blogg! Denne hadde jeg helt glemt!

Så morro:):)

http://konservatisten.blogs.no/

BUF

Nå har jeg snart fått nok av dette syte-landet Norge! Nå var det nettopp noen på nyhetene som klagde over for lite statlig engasjement rundt kalorier i mat. Hø? Ja, kalorier i mat ja. Politikerne fikk skylden for at folk spiser for mye og feil mat. Og det er ikke første gangen! Stadig dukker slike debatter opp i media. “Vi bor jo i verdens rikeste land” er hovedargumentasjonen. Og poltikerne lar seg ofte lokke med. Syting er blitt vår nasjonalsport.

Vurderer å slenge meg på bølgen og starte BUF; Bebreidernes ungdomsfylking.

Norsk?

Det er typisk norsk å være subsidiert…

Ny ekteskapslov. Men er den noe bedre?

Odelstinget vedtok i dag en ny ekteskapslov. Staten skal dermed forsatt regulere pakten mellom mennesker. Den eneste forskjellen blir at reguleringen av personer i partnerskap opphøres og innlemmes i ekteskapsreguleringen. Jubelen sto i taket i vandrehallen, men min reaksjon er heller moderat.

Debatten i forkant har ikke hatt den dyben jeg hadde ønsket meg. Man har kun sett den gamle loven opp mot den nye, uten å tenke på om staten i 2008 i det hele tatt skal regulere og definere den strengt private og religiøse institusjonen som ekteskapet er. Religionsfrihet har knapt vært nevnt. Min holdning heller mer og mer mot å fjerne hele “greia” å overlate til den enkelte og den enkelte religion å definere hva som skal ligge i ekteskapsbegrepet. Statens makt over religion og befolkning har aldri vært større. Den nye loven endrer ikke på det.

Jeg ønsker derfor en debatt om religionsfrihet kontra statlig regulering av samliv. Hvem har gitt noen få priviligerte retten til å moralisere fram sitt syn på ekteskapet som det eneste rette? Dette gjelder selvsagt både det gamle ekteskapssynet, og nå det nye.

Dagens ekteskapslovgivning knyttes i dag tett opp mot andre lover om blant annet adopsjon, kunstig befruktning og spesielle skatteregler. Disse reguleringen er viktige, men kan fint bestå uten en ekteskapslov. Adopsjon må definitiv reguleres av statige myndigheter og fagfolk. Her bør forøvrig alle voksne mennesker kunne vurderes som omsorgspersoner for barn som av en eller annen grunn ikke kan vokse opp hos sine biologiske foreldre. Men alle må også akseptere at beslutningen om plassering må gjøres av fagfolk og til barnets beste i deres øyne.

Hva gjelder kunstig befruktning har jeg store problemer ved å akseptere det dette innebærer. At barn skal produseres i labratorium når verden sliter med overbefolkning og når tusenvis av barn er foreldreløse, er grunnleggende galt i mitt hode. Enda værre blir det når man bruker sæd- eller eggdonor. Da vil barnet kanskje ikke få vite hvem som er deres biologiske foreldre før de er 18, eller kanskje aldri. Yttligere skeptisk er jeg til bruk av surrugatmor, og de fremtidige muligheter kloning vil gi. Her må vi ha en uhyre streng og klar lovgivning. Jeg mener derfor at lover rundt ekteskapet bør opphøre, mens lover rundt barn bør styrkes i barnest favør.

Så hva skjer hvis vi fjerner ekteskapsloven? Kan en religion da finne på å tillate ekteskap med barn? Nei! Annen lovgivning forhindrer dette ettersom barn under 18 år ikke kan binde seg til slike avtaler eller pakter. Denne beskyttelsen av umyndige bør opprettholdes og styrkes. I tillegg har man en seksuell lavalder som alle må respektere. Uavhengig av religion.

Men kan et trosamfunn definere ekteskap som mellom flere enn to personer? Ja. Polygami vil bli lovlig ved mitt forslag. Et hardt salg for mange, men en helt nødvendig legalisering om religionsfrihet og personlig frihet skal ha noe for seg.

Hva med ekteskap mellom nære slektninger? Her er svaret todelt. Ja, det vil være teoretisk mulig for et trosamfunn å gjennomføre dette, men loven om incest og inavl må forstatt ligge til grunn. Med andre ord vil en bror og en søster kunne gifte seg, men ikke ha sex.

Et annet “problem” vil være at staten ikke lenger kan subsidierer ekteskapet med egne skatte- og fradragsregler, når ekteskapsloven oppheves. Men man kan jo spørre seg; Hvis man gifter seg for å få igjen på skatten er vel ekteskapet alt blitt meningsløst? Her er mitt prinsippielle standpunkt uansett at skatten skal være flat og lik for alle.

Mitt forslag er kanskje revolusjonerende. Men det er jo lov å drømme seg vekk i blant.

Statlig oppkjøp

Denne uken startet regjeringen sine varslede oppkjøp av Statoil Hydro. Istedenfor å bruke skattekronene våre på viktige områder, gi de tilbake til folket eller plassere de i differansierte aksjeposter, øker Jens og kompani Norges avhengighet av oljepris og oljeinntekter. Det kan koste oss dyrt.

Forskning og innovasjon er den eneste virkelige langsiktige investeringen. Hvorfor kan ikke politikere (fra alle partier) ta innover seg at oljen en dag tar slutt? Nordsjøen er alt annet en utømmelig. Skal vi ha noen som helst sjangse til å opprettholde dagens velferdsnivå i fremtiden må vi starte nå. Investeringer i Norge bør fokuseres rundt infrastruktur, forskning og ny verdiskapning. Private investorer er helt nødvendige i så måte. Oppkjøpet som staten gjorde denne uken er et godt eksempel på det. Da bør skattene senkes. Dette såkalte “arvesølvet” som staten absolutt må eie, har alt begynt å ruste.

Miljøsaken er også en taper her. Jo mer Staten eier av StatoilHydro, jo vanskeligere blir det for Staten å innføre miljøtiltak som går utover oljegiganten. Man senker jo ikke sitt eget skip.

Gi pengene tilbake til skattebetalerne. Eller i det minste bruk de med fornuft.

Samfunnets 5 regler

5 regler alle bør ta innover seg:

Rasister skylder på de fremmedkulturelle.

Nazister skylder på jødene.

De troende skylder på de ikke-troende.

Feminister skylder på menn.

Kommunistene skylder på kapitalistene.

Det norske forsvar

Vi må alltid få mest forsvar for pengene. Forsvarsjefens prioriteringer er fornuftige og nødvendige. Når det er sagt er nok forsvaret nedprioritert i alt for lang tid. Vi har kontinentets lengste kyst å overvåke både på, under og over vannet, samt har vi et kjempe luftrom og lange landegrenser. Dette koster mye penger uansett effektivitet, og er en av statens mest sentrale oppgaver.

Problemet er også at statskåte politikere hele tiden maser om distriktshensyn når det gjelder plasseringer og opprettholdelse av baser på norsk jord. Det samme gjelder næringshensyns ved bygging av utstyr og fartøyer. MTBene er en skandale, i vertfall når LO og NHO får benke igjennom sine interesser på bekostning av forsvaret, og skattebetalerne. Man skal kun ha forsvarshensyn i tankene når man fatter beslutninger om forsvaret, punktum!

Kjendis?

Wiii!!

Er på forsiden av VGnett nå igjen=)

dette begynner å bli en vane…

Skandale for fremtiden!

Regjeringens budsjettforslag på forskning og høyere utdanning er en fiasko uten like. På tross av saftig kritikk av fjorårets hvileskjær, økes ikke basisbevilningene med et øre. Det som økes til denne sektoren er småtteri og symbolsk.

 Statens samlede skatteinntekter øker altså med 35 milliarder kroner. Allikevell blir altså forskningen en stor budsjettaper, samtidig som det er dette vi må leve av i fremtiden. Vi kan ikke konkurrere på tradisjonelt arbeid på verdensmarkedet, til det er kosntadsnivået for høyt. Regjeringen virker derfor mer opptatt av å pøse penger til å hindre distriksfraflytting og til å subsidiere seg selv gjennom fagforeningsfradrag, enn at nasjonen skal overleve. Det hjelper fint lite å sitte på en million barnehageplasser når man ikke har utdannet folk til å drive de. Galskapen er komlett. Norge er taperen.

Fri Burma nå!

Militærjuntaen i Burma har lenge undertrykt landets befolkning på det groveste. Grunnleggende rettigheter tråkkes på, økonomien vanstyres og mennersker slaktes. Sanksjoner og oppfordringer fra verdenssamfunnet om dialog med den lovlige valgte regjeringen, har ikke ført fram og ingenting tyder på at dette vil endre seg. Kina og Russland blokkerer arrogant alle vedtak i Sikkerhetsrådet som omhandler Bruma med den begrunnelse at situasjonen der er en “internsak”.

Nå må verden lære. Vi kan ikke tålerere slike brutale og langvarige overgrep mot en befolkning. Først må man sette makt og trusler bak kravene, deretter må militærmakt seriøst vurderes. En slik militæraksjon må ses på som en stor og væpnet politiaksjon mot banditter, ikke som en krig. Dette gjelder flere steder enn bare i Burma, men i Burma har folket tross alt fritt og demokratisk valgt en annen regjering og et annet styresett. Generalene som har styrt i her i tiår, er derfor ikke annet enn simple kriminelle som må tas med makt.

Verdenssamfunnet har dermed full legitimitet til å frigjøre med militærmakt, så lenge det er på eksilregjeringens betingelser. I værtfall langt større legitimitet enn den gerilajen som herjer der nå.

Koseskoler på andres regning

Folkehøyskoler må med all respekt kalles koseskoler. Det er liksom hele konseptet, og på hjemmesiden til folkehøyskolene kan vi lese at; “På folkehøgskole blir du bedre kjent med deg selv og evnene dine – med fag, drømmer og nye venner.” Altså det mange kaller ”sosial modning”. Og som det sosialdemokratiet vi har her i vakre Norge, stiller selvfølgelig staten opp som trofast sponsor denne sosiale modningen. Disse skolene subsidieres av skattebetalerne både i direkte støtte til undervisning og indirekte støtte igjennom lånekassen til kost, losji og studieturer. I tillegg har man, i motsetning til i høyskolesystemet, ikke et krav om å bestå fag for å få ettergitt studielån fra lånekassen.

Som sagt er folkehøyskolene’s formål å fremme sosiale og kulturelle aktiviteter fremfor å gi folk en utdanning å bygge videre på. Det kan ikke være slik at slike koseskoler skal betales av skattebetalerne. Sosial modning er ikke en statlig oppgave! Den enkelte bør derfor måtte finansiere slikt selv.

For det andre begynner mange på folkehøyskoler fordi de ikke kommer inn på ønsket utdanning. Dette er et paradoks ettersom folkehøyskolene binder opp mye ressureser både i form av personell, kompetanse og kroner som ellers kunne gått til økt kapasitet i høyskolesystemet og på universitetene.

Rapport fra Cuba

 

Her ser vi en aldrende Castro ligge i en av sengene tilhørende ”hans” fantastiske helsevesen. Likevell er det vel liten tvil om at hans tidender snart er omme.  Men hva er det han skriver? Memoarer og heltehistorier fra den morderiske revolusjonen? Er det kanskje bare et siste diktat?