Koseskoler på andres regning
Folkehøyskoler må med all respekt kalles koseskoler. Det er liksom hele konseptet, og på hjemmesiden til folkehøyskolene kan vi lese at; “På folkehøgskole blir du bedre kjent med deg selv og evnene dine – med fag, drømmer og nye venner.” Altså det mange kaller ”sosial modning”. Og som det sosialdemokratiet vi har her i vakre Norge, stiller selvfølgelig staten opp som trofast sponsor denne sosiale modningen. Disse skolene subsidieres av skattebetalerne både i direkte støtte til undervisning og indirekte støtte igjennom lånekassen til kost, losji og studieturer. I tillegg har man, i motsetning til i høyskolesystemet, ikke et krav om å bestå fag for å få ettergitt studielån fra lånekassen.
Som sagt er folkehøyskolene’s formål å fremme sosiale og kulturelle aktiviteter fremfor å gi folk en utdanning å bygge videre på. Det kan ikke være slik at slike koseskoler skal betales av skattebetalerne. Sosial modning er ikke en statlig oppgave! Den enkelte bør derfor måtte finansiere slikt selv.
For det andre begynner mange på folkehøyskoler fordi de ikke kommer inn på ønsket utdanning. Dette er et paradoks ettersom folkehøyskolene binder opp mye ressureser både i form av personell, kompetanse og kroner som ellers kunne gått til økt kapasitet i høyskolesystemet og på universitetene.
