Ny ekteskapslov. Men er den noe bedre?
Odelstinget vedtok i dag en ny ekteskapslov. Staten skal dermed forsatt regulere pakten mellom mennesker. Den eneste forskjellen blir at reguleringen av personer i partnerskap opphøres og innlemmes i ekteskapsreguleringen. Jubelen sto i taket i vandrehallen, men min reaksjon er heller moderat.
Debatten i forkant har ikke hatt den dyben jeg hadde ønsket meg. Man har kun sett den gamle loven opp mot den nye, uten å tenke på om staten i 2008 i det hele tatt skal regulere og definere den strengt private og religiøse institusjonen som ekteskapet er. Religionsfrihet har knapt vært nevnt. Min holdning heller mer og mer mot å fjerne hele “greia” å overlate til den enkelte og den enkelte religion å definere hva som skal ligge i ekteskapsbegrepet. Statens makt over religion og befolkning har aldri vært større. Den nye loven endrer ikke på det.
Jeg ønsker derfor en debatt om religionsfrihet kontra statlig regulering av samliv. Hvem har gitt noen få priviligerte retten til å moralisere fram sitt syn på ekteskapet som det eneste rette? Dette gjelder selvsagt både det gamle ekteskapssynet, og nå det nye.
Dagens ekteskapslovgivning knyttes i dag tett opp mot andre lover om blant annet adopsjon, kunstig befruktning og spesielle skatteregler. Disse reguleringen er viktige, men kan fint bestå uten en ekteskapslov. Adopsjon må definitiv reguleres av statige myndigheter og fagfolk. Her bør forøvrig alle voksne mennesker kunne vurderes som omsorgspersoner for barn som av en eller annen grunn ikke kan vokse opp hos sine biologiske foreldre. Men alle må også akseptere at beslutningen om plassering må gjøres av fagfolk og til barnets beste i deres øyne.
Hva gjelder kunstig befruktning har jeg store problemer ved å akseptere det dette innebærer. At barn skal produseres i labratorium når verden sliter med overbefolkning og når tusenvis av barn er foreldreløse, er grunnleggende galt i mitt hode. Enda værre blir det når man bruker sæd- eller eggdonor. Da vil barnet kanskje ikke få vite hvem som er deres biologiske foreldre før de er 18, eller kanskje aldri. Yttligere skeptisk er jeg til bruk av surrugatmor, og de fremtidige muligheter kloning vil gi. Her må vi ha en uhyre streng og klar lovgivning. Jeg mener derfor at lover rundt ekteskapet bør opphøre, mens lover rundt barn bør styrkes i barnest favør.
Så hva skjer hvis vi fjerner ekteskapsloven? Kan en religion da finne på å tillate ekteskap med barn? Nei! Annen lovgivning forhindrer dette ettersom barn under 18 år ikke kan binde seg til slike avtaler eller pakter. Denne beskyttelsen av umyndige bør opprettholdes og styrkes. I tillegg har man en seksuell lavalder som alle må respektere. Uavhengig av religion.
Men kan et trosamfunn definere ekteskap som mellom flere enn to personer? Ja. Polygami vil bli lovlig ved mitt forslag. Et hardt salg for mange, men en helt nødvendig legalisering om religionsfrihet og personlig frihet skal ha noe for seg.
Hva med ekteskap mellom nære slektninger? Her er svaret todelt. Ja, det vil være teoretisk mulig for et trosamfunn å gjennomføre dette, men loven om incest og inavl må forstatt ligge til grunn. Med andre ord vil en bror og en søster kunne gifte seg, men ikke ha sex.
Et annet “problem” vil være at staten ikke lenger kan subsidierer ekteskapet med egne skatte- og fradragsregler, når ekteskapsloven oppheves. Men man kan jo spørre seg; Hvis man gifter seg for å få igjen på skatten er vel ekteskapet alt blitt meningsløst? Her er mitt prinsippielle standpunkt uansett at skatten skal være flat og lik for alle.
Mitt forslag er kanskje revolusjonerende. Men det er jo lov å drømme seg vekk i blant.
